Orkideèr


Orchidaceae

Orkidèfamilien

 Er en familie med over 800 slekter og mer enn 20 000 arter. 10 prosent av alle plantearter som finnes i verden er orkideer. De finnes over hele kloden, men de fleste i tropene. I norsk natur finner vi ca 35 arter, den vanligste er flekkmarihand. Utseende varierer veldig, men felles for alle orkideer er at støvbærere og grifler er sammenvokst til en søyle (columna). Pollen finnes i spesielle pollensekker, pollinier, som blir overført til arret av insekter. 

Kineserne dyrket orkideer i potter allerede for 3000 år siden. De har også i lang tid blitt brukt som medisinplanter. Også folkloren har hatt øye for orkideene, noe som ikke minst Shakespeare har trukket fra. Man begynte tidlig å hybridisere orkideer, og man regner med at det finnes mer enn 100 000 hvbrider, både innen og mellom slektene. 





Orkideer på bakken

Potteplanter av denne typen vokser i tropiske skoger. 
Dyrking: De skal stå øst- eller vestvendt, men mot nord går også an. For sterk sol svir bladene og bladene blir da lyse grønne eller gule og blir slappe. De skal stå i lystette potter, siden røttene ikke skal ha sol. Det kan ofte ha mye for seg å potte om nyinnkjøpte planter med det samme, for de har ofte en jordblanding som er for tett for dyrking hjemme. Bytt ut til en orkidèjordblanding basert på barkbiter. Ekstrabelysning om vinteren med lysrør øker blomstringsvilligheten.

Vanning: Vannes godt slik at jorda blir skikkelig våt, men la den tørke opp før neste vanning. Unngå at det blir stående vann på fatet.
  
Formering: Ved deling, men bare store planter bør deles, mindre planter kan bli skadet. 

Skadedyr: Spinnmidd 

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Ludisia 

Bare en slekt i arten

 Ludisia discolor: Ludisia
En art fra Sør- Øst Asia. Den vokser på bakken i skyggefull, fuktig skog. Stengelen er saftig og mørk. Den ligger ofte på bakken, mens spissen av skuddet bøyer seg opp. Den får røtter ved nodene og er derfor lett å formere. Bladene er mørke med tydelige hvite eller røde nerver. Blomstene er hvite og sitter på en lang stengel. Den blomstrer for det meste om høsten. Etter blomstring skal den ha en hvileperiode med redusert vanning. 

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 

Paphiopedilum

 Ca. 70 arter fra Asia og Oseania. De har avlange blad som sitter i rosett. Bladene kan være rent grønne til flekkete. Blomsterstengelen vokser opp fra midten av rosetten, og i toppen kommer det en eller flere blomster. De står ofte lenge. Hver rosett blomstrer bare en gang, men planten danner sideskudd som vil blomstre når de har blitt store nok.

Paphiopedilum- hybrider:
Venussko: På markedet finnes det mange hybrider, men nesten aldri rene arter. Før man kjøper, bør man fjerne potta forsiktig og se etter friske røtter. Røttene skal være brunlige og faste. Vær forsiktig med røttene ved ompotting. 
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Epifyttiske Orkideer

Til denne gruppen regnes også slike som vokser på steiner, såkalte litofytter


Dyrking: De epifyttiske orkideene skal som regel ha mer sol enn de som vokser på bakken, derfor skal de helst stå øst- vestvendt. De skal settes i gjennomsiktige potter, for også røttene har fotosyntese og trives bedre hvis de får sollys. Hvis orkidejordblandingen er torvbasert ved innkjøp, kan det være gunstig å blande inn litt mer bark. Sjekk planten i butikken for å se om den har godt med røtter. Kjøp den planten som har mest røtter. Levende røtter er hvite og faste. 

Vanning: Vannes godt så jorda blir gjennomvåt, men ikke la den tørke før neste gang. Unngå at vann blir stående på skåla eller i potteskjuleren.  
  
 Formering: Sideskudd, men ikke del planten i for små deler. Det må være minst tre pseudobulber per plante.


 Skadedyr: Spinnmidd.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Cattleya


Ca. 50 arter fra Mellom- og Sør- Amerika. De vokser solrikt og ofte i et kilma med tydelige tørkeperioder. De har stengler (pseudobulber) som kan være tykke og hos enkelte lange og som ender i 1-2 blad Blomstene dannes i toppen av stengelen og varierer i størrelse og farge. 

Cattleya- hybrider

Cattleya: De som finnes på markede, er nesten utelukkede hybrider og utseende varierer veldig. Om vinterne reduseres vanningen og plante kan gjerne settes litt kjøligere for å blomstre godt følgende år. 
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Dendrobium

 Godt over 1000 arter fra Asia og Oseania. Utseendet kan variere sterkt mellom artene. 

Dendrobium nobile- hybrider

Dendrobium: Det man finner i butikkene, er nesten utelukkende hybrider. Vanligvis har de opprette, sukkulente stengler (pseudobulber) der bladene sitter langs stengelen. Blomstene varierer i farge og form alt etter foreldreartene. De skal ha små potter og er stort innslag av bark. Vinterhvile med kjøligere plassering og sterkt redusert vanning gir god blomstring påfølgende sesong. Ikke klipp bort bladløse, men levende stengler. 
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Miltonopsis

 Fem arter fra Mellom- og Sør- Amerika. De ble tidligere regnet til slekten Miltonia. Miltonopsis har flate, store pseudobulber innenfor de lange, tynne bladene. De stemorslignende blomstene kommer på en stengel fra nedre del av pseudobulben. Blomstene er store, runde og flate. Blomsterfargen er oftest hvit eller rødrosa med gul- oransje- røde flekker. 

Miltonopsis- hybrider
Miltonia: Disse hybridene selges nå feilaktig som Miltonia. Det er viktig å kontrollere om røttene lever før du kjøper en Miltonopsis. Den kan gjerne pottes om med en gang i en mer porøs orkidejordblanding. Bruk små potter. 
 --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
  

   Oncidium


Ca. 500 arter fra Mellom- og Sør- Amerika. De kan være med eller uten pseudobulber og bladene kan være mer eller mindre tykke. Mange sorter har forgreinet blomsterstengel. Blomstene er ofte gule.



Oncidium- hybrider
Sommerfugelorkidè: Det er mest hybrider med tydelige pseudibulber som selges i butikkene. Disse skal ha en hvileperiode om vinteren med mindre vann og om mulig en kjøligere plassering. 
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Phalaenopsis


 Ca. 50 arter fra Asia og Oseania. De har brede, flate blad som sitter i rosett. Blomsterstengelen utvikles fra siden av planten, den er lang og iblant forgreinet. De kan stå og blomstre i flere måneder med sine holdbare blomster. Danner iblant småplanter langs stengelen. Når det har kommet røtter på disse, kan klippes av og setter i egen potte. 

Phalaenopsis- hybrider
Brudeorkidè: På markede finnes det bare hybrider med blomster i ulike størrelser og farger. De storblomstrete har de mest holdbare blomstene. Blomsterstengelen kan klippes av der den nederste blomsten har vært, det aktiverer sidegreiner og forlenger blomstringen. 
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Cambria


Cambria er bare et handelsnavn for en rekke hybrider mellom ulike slekter. De stelles i prinsippet som Oncidium.
 -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 

Cymbidium


Slekten Cymbidium ble beskrevet av Olaf Swartz i 1799. Navnet kommer fra det greske ordet kymbos som betyr ''båtformet'', en fasong som er karateristisk for leppene hos flere arter. Cymbidium har en lang historie som kulturplante, og den har gjennom tidene vært høyt verdsatt, særlig i Øst- Asia. Ved slutten av Yuan- dynastiet (1279 - 1368) var Cymbidium yndlingsmotivet for kinesiske malere. Blomsten av Cymbidium finlaysonianum ble brukt som talisman for å beskytte landsbyer mot Malaysia , og røttene ble brukt som medisin for syke elefanter. I dag er miniatyrer med spraglede blader særlig etterspurt i Kina og Japan. På sørlige breddegrader anvendes Cymbidium som hageplanter. Hos oss må de dyrkes innendørs, men de har godt av et opphold ute på varandaen eller i hagen sommeren igjennom. Kjølige høstnetter fremmer dannelse av blomsteranlegg. 
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 
 




Orkide: Viljens triumf. Luksus
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 
  
    Kilder:  
- Gyldendals store bok om potteplanter (2009) Katarina Stenman & Anders Wenneström    - Damms store bok om orkideer (2006) Thomas J. Sheehan
- Bilder: www.google.no  
- http://www.karin-lisbeth.dk/private/b/blomster/betydningen_blomster.htm