Roser

Botaniske roser

Rosa Roxburghii

Botaniske roser er stamfedrene- artene, villrosene - som er skapt av naturen. Fossiler av disse kan dateres til 30 til 40 millioner år tilbake, og man har funnet roser som har spredt seg naturlig eller viltvoksende i omtrent alle områder på den nordlige halvkule, men interessant nok ikke på den sørlige, selv om roser trives og dyrkes der. Geografi spiller også en rolle i undersøkelsene av botaniske roser, da opprinnelses stedet er en av de enkleste måtene å inndele en gruppe på. Fire områder (Nord- Amerika, Europa, Midtøsten og Øst- Asia) betraktes som de naturlige oppdelingene når man skal studere opprinnelsen til botaniske roser. Nord- Amerika, for eksempel, er opprinnelselandet til omtrent et dusin botaniske roser.

Historiske roser

Reine Des Violettes

''Alt gammelt blir nytt igjen'' kan lyde som en sangtekst, men er et refreng som godt kan brukes på oppsvigning i interessen for historiske roser, også kaldt gamle hageroser. Sin vane tro har mennesker alltid skjøvet det gamle til side for det nye, og det hendte med de historiske rosene da tehybridrosene (stilkrosene) ble utviklet i 1860- årene. Plutselig ble de mye, elegante blomstene til de historiske rosene spilt ut over sidelinjen av de sterke fargene hos tehybridene, hvis klassiske, langstilkede knopper lettere lot seg snitte og arrangere. Den gjentatte blomstringen hos de nyere rosene virket også tiltrekkende. Jo mer de moderne sortene utviklet seg, desto mer ble historiske roser skjøvet i bakgrunnen, slik at mange arter gikk tapt.

Alba- Gruppen

Great maiden's blush

Bourbon- Gruppen

Variegata Di Bologna

Centifolia- Gruppen

Cabbage Rose

Damascena- Gruppen

Rose de Rescht

Chinensis- Gruppen

Archduke Charles

Gallica- Gruppen

Belle isis

Multiflora- Gruppen

Chevy Chase

Remontant- Gruppen

Frau Karl Druschki

Centifolia Muscosa- Gruppen

Communis

Noisette- Gruppen

Champneys Pink Cluster

Portland- Gruppen

Rose Du Roi

Odorata- Gruppa (Teroser)

Maman Cochet

Arvensis- Gruppen

Boursalt- Gruppen

Bracteata- Gruppen

Rubiginosa- Gruppen

Foetida- Gruppen

Sempervirens- Gruppen

Setigera- Gruppen

Piminellifolia- Gruppen

Moderne Roser

I over et århundre har tehybrider (de lettest gjenkjennelige av alle rosene i klassen ''moderne'') vært betraktet som den standaren de fleste andre blomster bedømmes etter. De klassiske, midthøye knoppene på lange stilker er perfekte til snitt og dekorasjoner, og blomsterhandelen bruker dem for alt de er verdt. Intet bryllup, ingen minnebegivenhet- for ikke å snakke om valentines dagen- betraktes som komplett uten i hvert fall noen av disse. Introduksjonene av 'La France' i 1867 regnes som begynnelsen på tehybridgruppen. Like etter 'La France' dukket opp, ble hageportene slått på vidt gap og foredlere fortsatte å utvikle gruppen og introdosere nye sorter i et stadig økende kaleidoskop av farger og kombinasjoner. De klare eller lysende fargene som historiske roser savner- oransje og sterk gul, aprikos, rav, klare rødfarger og mange andre kombinasjoner man aldri tidligere hadde sett på roser- ble ønsket begeistret velkommen av hagedyrkere overalt.